bymuseet i bergen museene | lepramuseet

Hva er lepra?

Ofte brukes begrepene lepra og spedalskhet om hverandre. Lenge betydde de også det samme, men i dag er ikke lenger spedalskhet noe medisinsk begrep. Lepra har imidlertid en definert medisinsk betydning. Dette er en kronisk infeksjonssykdom, fremkalt av leprabasillen. Fra gammelt av har en pleid å skille mellom to hovedformer for sykdommen, den knutete og den glatte.


Sykdommen overføres gjennom dråpesmitte, men bare en liten del av befolkningen vil være disponert for å reagere på smittestoffet med å utvikle symptomer. En refererer derfor ofte til lepra som den minst smittsomme av alle smittsomme sykdommer.


Den knutete formen, den lepromatøse lepra, gir de karakteristiske knutene i ansiktet og på hendene. Dette er den mest aggressive varianten, og den angriper i stor grad også indre organer. I ubehandlet form vil en lepromatøs lepra ofte være dødelig. Den glatte formen for lepra, den anestetiske lepra, angriper i første rekke det perifere nervesystemet. Infeksjonen lammer følenervene i huden slik at pasienten utvikler følelsesløshet. Den typiske leprapasient får derfor gjerne brannskader i hendene ved matlagning, og en stein i skoen kan på kort tid gi stygge sårskader. Ofte blir sårene infiserte, og på sikt kan pasientene oppleve en nekrotisk prosess som ødelegger særlig fingre og tær fullstendig.

Den glatte formen ødelegger også mye av den naturlige reflekser, som f. eks. blunking, og lepra fører ofte til blindhet. Fremdeles er lepra blant de vanligste enkeltårsakene til blindhet på verdensbasis. Den glatte formen for lepra er imidlertid bare unntaksvis dødelig i seg selv og forkorter ikke nødvendigvis livslengden. Flere av pasientene på St. Jørgen var innlagt i mer enn 50 år.

Del dette med andre:
Bilde til: 329_0
Bilde til: 329_1