Hørespill Under jorden

Møt middelalderens mennesker i Bergen og på Vestlandet.

Vis hensyn til andre gjester, bruk gjerne hodetelefoner:

På 1100 tallet raser borgerkrigene i Norge.

Byen brenner!

Sommeren 1198 er kjent som «Bjørgvinsommeren». Hele dette året har birkebeinerne og baglerne vært i kamp om kongemakten i Norge, og Bjørgvin (Bergen) har vært åsted for flere av trefningene. Etter slaget på jonsvollene (omtrent der teateret ligger nå) den 11. august 1198 jages baglerne fra byen, men samme natt kommer de tilbake ledet av sin leder biskop Nikolas Arnesson, og fra skipene skytes det mot alle som forsøker på å slukke.. .I denne fortellingen har vi forsøkt å se for oss hvordan var det å oppleve angrep og brann. Hvordan var det å flykte fra alt man eier? Og hvilke midler har man for å slukke brannen? Det vi vet er at brannen i 1198 ble slukket ved hjelp av byens skytshelgen; St. Sunniva.

Lyden av hammerslag høres. En ny by skal bygges.

Amor Omnia vincit

Det er dagen derpå etter brannen 11.august 1198. Så og si hele byen er brent ned. Alt er tapt, men lyden av hammerslag brer seg raskt. En ny by skal bygges. De gamle nedbrente byggene jevnes med jorden og skyves utover i vågen og skaper nytt land. Ingen skal få stanse Bjørgvin fra å vokse. For som det står skrevet…amor omnia Vincit…kjærligheten overvinner alt! Bergen har vært rammet av over 30 større branner gjennom byens nær tusen år gamle historie, og i denne fortellingen forsøker vi å se for oss hvordan det var å våkne til en by som ikke lenger finnes…

En av runepinnene har en kort, enkel beskjed.

Gyda sier du skal gå hjem

Ved utgravningene på bryggen ble det funnet en stor mengde runepinner. Beskjedene som er risset inn er mange og ulike. På en av pinnene som ble funnet er det risset inn; «Gyda sier du skal gå hjem» Men hvem Gyda var, og hvem som fikk pinnen vet vi ikke. Kanskje var hun lei av å sitte hjemme å vente? Noen måtte i hvert fall komme hjem. Runepinnene gir et innblikk inn i hverdagslivet til middelaldermenneskene i Bjørgvin og vi har tillat oss å leke oss med tanken på hvordan det kan ha gått for seg når pinnen ble overlevert en kveld på tidlig 1200 tallet…og hva de utydbare runene på baksiden av pinnen kan bety…

På vei til markedet mister Ragnhild kammen til mor.

Kammen er borte!

Det er funnet en mengde kammer under utgravningene på bryggen. Kammer var en viktig del av dagliglivet i middelalderens Bjørgvin og det fantes egne kammakere som holdt til i stretet (Øvregaten) like bak bryggene. En kam var gjerne forseggjort og ble laget av ben eller horn. Som regel var det nok ben og horn fra dyr i lokal fauna som ble brukt, men i utstillingen er det og en kam laget av elfenben. Kammene var nok i daglig bruk og i vår fortelling møter vi en familie som gjør seg klar for å gå til markedet. Men før man går, må mor gre håret…

Gjem unna terningene…

Kongen forbyr!

I utgravningene på bryggen ble det funnet flere terninger og spillebrikker. Man vet at spill var en viktig del av fritiden i middelalderen og  man kan tenke seg at Kong Magnus Lagabøtes forbud mot terningspill i år 1276 ikke nødvendigvis var veldig populært blant folk flest. Loven kom som en konsekvens av at flere hadde satt seg i stor gjeld og spilt seg fra gård og grunn. Forbudet var en del av de nye bylovene som kongen stod bak, og som regulerte byen og livet til bybeboerne på en helt ny måte. Lovene gir et fascinerende innblikk inn i middelalderens hverdagsliv. VI vet ikke hvem som har eid terningene som er funnet her på bryggen, men vi har tillat oss å leke med tanken om at de kanskje ble gjemt på grunn av forbudet…

Lillebror og sverdet er forsvunnet.

Ta den, din dumme Bagler!

Middelalderens Bjørgvin var en konsentrert by. I de første århundrene lå bybebyggelsen på bryggesiden i mens nordnesryggen tilhørte klostrene og kuene…Under utgravningen på bryggen fant man noe som kan se ut som et lite tresverd. Kanskje er det et leketøy? En gammel og godt brukt vevkniv som en gutt har fått av sin mor?  På den ene siden av sverdet er det risset inn en tekst, som senere er rettet opp på den andre siden. Vi vet ikke bakgrunnen for teksten, men kanskje er det hele en spøk fra en storebror? En spøk som en liten gutt tok seg nær av? Og sender han, fornærmet, ut på tur helt ut av byen og opp til markene ovenfor Jonsklosteret og opp til det stedet vi kjenner i dag som Engen?