De første delene av tårnet blir oppført under Kong Magnus Lagabøte og blir i lang tid omtalt som «kastellet ved sjøen». Både Kong Magnus og senere hans sønn, kong Eirik skal i sin tid bo i tårnet. Men når Eirik dør, så er det bror Håkon som overtar, og han holder til på Østlandet og trives der, og så kommer etter hvert danskene… og så herjes tårnet av brann, og alt blir dumt, før daværende lensherre Valkendorf i 1530 årene delvis setter det i stand igjen (og som jo og flyttet horehusene fra Øvregaten og ut til Bontelabo, som man husker at journalisten påpekte) og befester det med kanoner rettet mot Tyskebryggen, slik Rosenkrantz også viderefører (Så hanseatene skal forstå hvem der virkelig bestemmer!).
I 1562 bestemmer Rosenkrantz å bygge det gamle tårn inn i et nytt og større tårn og utstyre det med en deilig vindeltrapp. (Vel… det var vel kanskje kongen som beordret ombyggingen…) Og siden den gang har det het Rosenkrantztårnet! R-O-S-E-N-K-R-A-N-T-Z-T-Å-R-N-E-T!!!!!! (Det ble irriterende nok for Rosenkrantz, kalt Valkendorftårnet til langt inn på 1800 tallet…).
I 1944 eksploderte skipet «Voorbode» ved Bradbenken og tårnet ble sterkt skadet. Store deler av de øverste etasjene falt sammen. I 1961 står tårnet atter ferdig gjenoppbygget.
Kilder:
snl.no/Rosenkrantztårnet
bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon
bymuseet.no/museum/rosenkrantztarnet/
Hefte: Erik Rosenkrantz. Ane Brit Vihovde. Bryggens museum. Bymuseet.
Eske Bille (morsomt navn…alvorlig type) kom til Bergen i 1529 som lensherre.
Den godeste Bille er mest kjent for å ha revet ned alle kirkene på Bergenhus. (Vel det var de tvangsutskrevne bøndene som måtte stå for selve jobben, selvsagt.) Alt ble gjort for å få frie siktlinjer for kanonene, samt hindre at eventuelle fiender skulle forskanse seg i kirketårnene. Bille sender den 13. april 1531, et brev til erkebiskop Olav Engelbrektsson som hadde hovedsete i Nidaros. Her skriver Eske Bille at han sender noe vann som kalles «Aqua Vitae» og som hjelper mot all innvortes sykdom. Det er altså første gang vi kan dokumentere brennevin i Norge.
Kilder:
snl.no/Eske_Bille
norsk-akevitt.org/eske-bille-og-den-forste-akevitten/
På sommertinget i Bergen sommeren 1186 taler Kong Sverre drikken midt i mot. Vi nøyer oss med å gjengi åtte av de beste argumentene hans. (På dansk…sikkert til ære for Rosenkrantz. Hele talen kan leses i Sverres saga.)
Kilde:
heimskringla.no/wiki/Sverres_saga
Erik Ottesen Rosenkrantz var en av de mest betydningsfulle lensherrer i Norge!
(Godt sagt, hilsen Erik) I siste halvdel av 1500-tallet. 21. juli 1560 kom han (noe motvillig var han…men det er underlig hvor mye skattefritak motiverer…) til Bergen sammen med sin kone og svigermor. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i Bergenhus len.
Rosenkrantz er i Bergen i bare åtte år men du verden, så mye han får gjort! Både tårn og ikke minst privatresidensen «Den Rosenkrantzke muurbygning» blir bygget i en fei. (Populært kalt Muren). Dette blir byens møtested for byens fremste kvinner og menn. I tillegg eide han store deler av Bryggen og hele Sandviken, som han og Helvig (og sikkert også svigermor) bodde fast i i årene 1565-1567, når pesten rammet Bergen nok en gang.
Rosenkrantz forlater byen etter åtte år. Muligens har det noe med at kongen sender en granskingskommisjon til Bergen for å undersøke bøndenes klagemål på den tvungne militærtjeneste.
Kilder:
snl.no/Erik_Ottesen_Rosenkrantz
nbl.snl.no/Erik_Rosenkrantz_til_Arreskov
Helvig kom fra en av Danmarks rikeste slekter, og brakte med seg Arreskov gods inn i ekteskapet. Det er fra dette godset man har funnet regnskapspapirer med Helvigs signatur. (Pøh! det beviser ingenting! Hilsen Erik) Her i Bergen kjenner vi henne først og fremst gjennom Absalons dagbok. Han skriver om hvordan Helvig og Anne Pedersdatter blir nære venner, og flere ganger går i badstue sammen. Såpass nær kontakt har de at de oppkaller sine døtre etter hverandre.
Helvig er kjent for å ha vært eier av «Codex Hardenbergianus», som er en samling lovtekster som blant annet inneholder Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. På framsiden av første side har hun skrevet «denne bok tilhører meg». Boken finnes nå i de kongelige samlinger i København. Trolig har Helvig tatt med seg boken når de flyttet fra Bergen i 1568. (Men skjebnen vil ha det til at boken akkurat nå befinner seg på Nasjonalbiblioteket i Oslo, der den er på en liten gjestevisitt fra Danmark i anledning 750-årsjubileet for landsloven.)
Kilder:
lokalhistoriewiki.no/wiki/Helvig_Hardenberg
bokselskap.no/boker/mellomalderlover/codex-hardenbergianus
Absalon ble født på gården Skirdal ved Aurlandsfjorden i Sogn. Som ung og foreldreløs ble han sendt til oppfostring hos Bergens første protestantiske biskop, Gjeble Pederssøn. Senere blir det studier både i København og Wittenberg. Under studiene treffer han den trønderske Anne Pedersdatter. Det oppstår søt musikk, og sammen kommer de til Bergen i 1552. Her blir de raskt en del av byens elite. Absalon har en finger med i det meste, både som slottsprest og rektor på latinskolen, i tillegg til at han deltar i byens styre og stell. Det er det ikke alle som liker, men det er det først og fremst konen som skal få svi for. (Bokstavelig talt!) Absalon er en ivrig dagbokskriver og dagbøkene hans er et fascinerende innblikk i Bergen på 1500-tallet. (Dagboken kan du lese her: bokselskap.no/boker/absalonsdagbok/1552-2)
I tillegg skriver Absalon Beyer boken «Om Noriges riker». Der kan man lese om alt som har gått galt for Norge siden de siste norske konger forsvant. Men med Erik Rosenkrantz som anfører mot hanseatene, og med et tettere bånd mellom nordmenn og den danske kongemakt, vil landet atter en gang reise seg. (Man kan jo gjette hvem som ivret for at Absalon skulle skrive boken. Nettopp – en viss Herr Rosenkrantz)
Anne Pedersdatter er den mest kjente av de mange kvinner som ble dømt og henrettet på 1500-og 1600-tallet. Hun er søster til lagmannen i Trondhjem og treffer sin Absalon i København. Anne blir omtalt som både frittalende og absolutt oppegående, men som enke på slutten av livet skal hun ende bitter og innesluttet. Kanskje ikke så rart, når hun stadig havner i nabokrangler. Etter hvert skal hun bli beskyldt for trolldom ved en rekke anledninger. Saken og beskyldningene mot Anne er kompleks. Noen av beskyldningene kommer fra ektemannen til Tollichen som Anne krangler med om prisen på badstuen.
Uansett ender hun med å bli brent som heks på bålet ute på Nordnes i 1590. Hvem skulle trodd det i 1563?
Kilder:
Bok: Nils Gilje- Heksen og humanisten. Fagbokforlaget.
snl.no/Anne_Pedersdotter
Bergensere i tusen år. Kunnskapsforlaget. Aschehoug og Gyldendal.
Den norske so var nok ikke 1500-tallets mest populære magasin, slik journalisten hevder, men er en pamflett forfattet av en ukjent med god kjennskap til Bergen. «Den norske So» kom ikke engang ut før i 1584, men skriver da blant annet følgende om bergenserne:
Bergens By er som Sodoma og Gomorra; deri er kalvinister og gjendøbere, aagerkarle og utsugere. Horeri og blodskam gaa der i svang; ja de tillate endog offentlige horehuse, som ikke bliver hørt andensteds i kristenheden»…
Stort sett alt og alle får gjennomgå, om du er tysk, dansk, norsk eller skotsk. Uansett er det bare elendighet… Hele dette oppbyggelige magasinet kan du lese ved å følge lenken under.
Kilde:
lenvik-museum.no/meny5/Digitaleboeker/DEN_NORSKE_SO_031108.pdf
Bok: «Bergen var oppfyldt med Bordeller»- Bastiansen, Harris.
Fangehullet ble mest sannsynlig (altså bare en annen måte å si at vi ikke er sikker…) bygget og tatt i bruk på slutten av 1400-tallet eller begynnelsen av 1500-tallet.
Man tror at fangehullet først og fremst ble benyttet til fanger som ble vurdert som svært voldelige, og som kom fra de lave sosiale lag. Fangehullet skal visstnok (igjen…ikke helt sikker altså) ha vært i bruk et stykke innpå 1800-tallet.
Kilde:
histos.no/bergen/Rosenkrantztarnet
La nu den der gamle konge få hvile i fred! Det heter ROSENKRANTZTÅRNET!
Hilsen Erik Rosenkrantz!
Kilder: Det trenger jeg ikke! Jeg bestemmer! Hilsen Erik Rosenkrantz!
Psssst! Vil du vite mer om Magnus Lagabøte? Så anbefaler vi et besøk til
Bryggens museum og utstillingen. Man kan òg lese mer på bymuseet.no og vestlandfylke.no/landslovsjubileet/ I år er det nemlig 750 år siden kongens store landslov ble laget. (Jadda, jadda… Hilsen Erik)
Eirik Magnusson var sønn til Magnus Lagabøte og ble konge knapt 12 år gammel da faren hans dør. Det må vel sies at han ikke var helt klar for oppgaven i det han som 13-åring gifter seg i Håkonshallen med den 20 år gamle skotske prinsessen Margrethe Alexandersdatter i 1281. Bryllupssangen finnes nedskrevet. (På latin, slik at flest mulig av gjestene skulle skjønne hva de sang… Her er det bare å pugge i vei… Ex te lux oritor o dulches Scotia…)
Bryllupet var nok mer basert på fornuft (I hvert fall for fedrene) enn kjærlighet. For Norges del var det viktigere å sikre fortsatt rett til å styre over Orknøyene enn at Eirik skulle oppleve personlig lykke. Stakkars Eirik fremstår ikke som en sterk konge. Han er alt for ung når faren dør, og ikke hjelper det at han året etter bryllupet allerede er enkemann, samtidig som han ramler av hesten og slår hodet … Han hadde et råd som tok seg av det meste av styringen, og det ender med at han i ettertid ble kalt Erik prestehater… (urettferdig, hilsen Eirik)
Kilde:
snl.no/Eirik_Magnusson
medieval.wiki.uib.no/Carmen_gratulatorium
Ekteskapet handlet som sagt først og fremst om politikk, og mye tyder på at det for Margretes del ble tvunget gjennom av far, Kong Alexander av Skottland. Margrete har fått et bedre ettermæle enn sin mann. Hun var både dannet og kunne lese og skrive. Ifølge skotske krøniker måtte Margrete lære Eirik både engelsk og fransk og ikke minst å spise pent og klare å kle på seg selv. Uansett… ett år senere var hun død. Slik er livet… I hvert fall i middelalderen.
Kilde:
snl.no/Margrete_Aleksandersdotter
«Now it’s the month of maying» er en schläger fra sent 1500-tallet. Avslutningssangen er en norsk versjon av «Tourdion» som var populær på 14- og 1500-tallet .
Medvirkende:
Berit Eggen Solstad
Margareth Hosøy
Lars Voss Sørhus
Arild vestre
Manus:
Lars Voss Sørhus
På 1300-tallet oppdaget munker at man kunne fremstille Aqua Vitae – Livets vann gjennom å destillere vin. Dermed fikk man en medisin som hjalp mot det meste, og som på det beste kunne vekke folk fra de døde! Første gang vi hører om Aqua Vitae i Norge er 13. april 1531. Fra det året er det bevart et brev hvor man kan lese at lensherre Eske Bille sender det som gave til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Aqua Vitae skulle etterhvert bli beskrivelsen på ulike typer brennevin, og er også bakgrunnen for navnet til den norske akevitten, selv om råstoffet der ikke er druer, men den senere ankomne poteten.
Den “Aqua Vita” vi serverer i vår vandring er en Pazo Señorans Aguardiente de Hierbas de Galicia, bestilt fra vinmonopolet og er laget på albarino-druen som er dyrket siden 800-tallet. Den er dobbelt destillert over åpen flamme, og tilsatt
kamomille, anis og koriander.
Kilder:
Drikkeskikker-Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år. Astri Riddervold. Cappelen Damm forlag.
Vinmonopolet: Pazo Señorans Aguardiente de Hierbas de Galicia
norsk-akevitt.org/eske-bille-og-den-forste-akevitten/
I året 1136 grunnla en gruppe Cisterciensermunker det som skulle bli en stor
vinprodusent, klosteret Eberbach i Rheingau. Dette klosteret kontrollerte etter hvert nesten to hundre vingårder langs Rhinen. Derfra ble vinen skipet ut til markeder i alle retninger og fant også veien til Norge.
På 1500-tallet begynte noen vinbønder i området å dyrke en ny drue, kalt riesling, som raskt ble den viktigste druen i området. For at vinen vi serverer skal ligge mest mulig opp mot smaken av 1500-tallet, har vi valgt en vin laget på håndplukkede druer som er presset hele og gjæret med naturlig gjær, for så å ha gått gjennom en fermenteringsprosess og videre lagret på bunnfall. Vinen vi serverer har vi bestilt på vinmonopolet og er en Rings Pfalz Riesling. Det er en ung og saftig vin med preg av sitrus, eple og fersken med streif av mineraler i ettersmaken.
Kilder:
Kulturhistorisk museum Oslo. UIO. https://www.khm.uio.no/blogg/mat/vin-i-middelalderen.html
Vinmonopolet: Rings Pfalz Riesling
Hovedimporten av øl til Bergen kom fra Tyskland og i året 1577 når importen hele 1154 lester. Omregnet til moderne mål blir det hele 1.606.368 liter øl!
Den geografiske opprinnelsen til weissbier går antagelig tilbake til 1100- eller 1200-tallet i Bøhmen. Drikken var populær, og etter hvert gikk så mye hvete i bryggekjelen at hveteølproduksjonen ble forbudt i 1567… Heldigvis er det enda fire år til i vår vandring.
Vi har valgt å servere en Weihenstephaner Hefeweissbier. Ølet kommer fra
bryggeriet Weihenstephaner i Tyskland som verdens eldste med en historie som
strekker seg tilbake til år 1040. Ølet kan kjøpes på vinmonopolet den dag i dag og har, som vi sier i vandringen, en kremet og fruktig smak, med preg av lyst og litt gyllent malt, eple, urter og sitrus.
Kilder:
weihenstephaner.de/en/our-brewery
braumagazin.de/article/brewing-bavarian-weissbier-all-you-ever-wanted-to-know/
Vinmonopolet: Weihenstephaner Hefeweissbier
I dag karakteriseres Bordeaux-vinene av sin dype, intense rødfarge. I middelalderen var imidlertid hoveddelen av den vinen som ble produsert i dette distriktet en blanding av lyse og mørke druer. Resultatet bar samlebetegnelsen Clairet.
Vin på 1500 tallet var ferskvare og frakten av vin fra Bordeaux foregikk på seilskip som seilte to ganger i året. Vel fremme hos mottakeren ble det meste av vinen solgt før jul og de påfølgende ukene. Dette gjaldt først og fremst de helt unge Clairet vinene som lett kunne bli til eddik.
Så hvordan nyttiggjøre seg vin som hadde blitt litt sur i lange vintermåneder mens man venter på neste vinhøst? Her fantes det en rekke kjerringråd. En av disse var å tilsette krydder. En utbredt drikk av dette slaget ble kalt hippokras.
Vår hippokras er basert på en Chapelle Bastoney Bordeaux Clairet som fremstilles av merlot-druen. Navnet «merlot» dukker opp for første gang på 1700-tallet, men opprinnelsen går imidlertid tilbake til 1300-tallet, da denne druesorten fortsatt var kjent som «Crabatut Noir».
Vår hippokras er tilsatt ingefær, kanel, langpepper og paradiskorn i 24 timer og kan drikkes både varm og kald.
Kilder:
Drikkeskikker-Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år. Astri Riddervold. Cappelen forlag.
Vinmonopolet: Chapelle Bastoney Bordeaux Clairet 2019
blancaterra.com/en/merlot
Kulturhistorisk museum Oslo. UIO.
khm.uio.no/blogg/mat/vin-i-middelalderen
