Først en liten oversikt over hva du får se i Håkonshallen, deretter kan du lese kort om historien til de ulike rommene.
I Håkonshallen er det arkitekturen som er hovedfokuset. Du starter ved å gå opp trappen fra resepsjonen, ta gjerne en kikk på modellen som viser Bergenhus ca. år 1300, og gå så videre ned trappen til venstre.
Guiden tar deg gjennom alle tre etasjer. I kjellerne står en modell som viser skadene byggene fikk etter eksplosjonsulykken 20.april 1944. Her nede kan du blant annet også se spor i veggene etter arbeider utført etter en brann i 1266. Det flotte steinhvelvede taket over deg ble satt i da som et brannvern.
Når du har gått gjennom kjellerne følger du trappen opp til mellometasjen. Midtrommet var trolig brukt som arbeidsværelser til kongens menn. De store vindusjnisjene her ble brukt som arbeidsplasser. De vevde teppene som henger her, er fra Sigrun Berg sitt veveri. Møblene som står her, er fra 60-tallet og er i bruk ved store middager og andre arrangementer.
Videre gjennom hallen kan du velge vektergangen som tar deg opp en smal steintrapp i søndre kortvegg opp til selve hallen.
Nå er du kommet opp til den storslagne fest- og representasjonshallen, hvor blant annet tre kongelige bryllup fant sted på 1200-tallet.
Her kan du også se de vevde teppene fra Sigrun Berg (primstaven) og Synnøve Anker Aurdal (høyseteteppet og musikkgalleriet).
På vei ut igjen følger du den brede steintrappen. Halvveis nede henger det noen store bilder, et fra eksplosjonsulykken og et fra gjenåpningen 14.september 1961.
Her kan du se hvordan hallen fremdeles blir dekket med langbord, duk og sølv. Kongefamilien bruker fremdeles hallen og slik er den fortsatt i bruk til de samme formålene Håkon Håkonsson bygget den for midt på 1200-tallet.
Slik hallen står i dag er et resultat av restaurasjonen etter eksplosjonsulykken, og både bygget selv og inventaret er fredet.
I 1247 da Håkon Håkonsson ble kronet, måtte festen holdes i et stort naust, noe som nok ikke var en konge verdig. Mellom 1247 og 1261 fikk han derfor bygget Håkonshallen. I 1261 kunne Magnus Lagabøte og danske prinsesse Ingeborg feire både bryllups- og kroningsfest i steinhallen slik det står i Håkons saga.
Den storslåtte hallen ble brukt som fest- og representasjonshall for viktige begivenheter. Den opprinnelige hovedinngangen til hallen var portalen oppe på den søndre gavlveggen, som leder rett inn i festsalen til tredje etasje. Det var trolig et system av trapper og svalganger av tre som ga atkomst til portalen utenfra.
To andre kongelige bryllup fant også sted her i middelalderen. Eirik Magnusson giftet seg i 1281 med skotske Margrete Aleksandersdatter og igjen i 1293 med skotske Isabella Bruce.
På 1600-tallet stod hallen uten tak i en lang periode og det ble da innredet små hytter for soldatene som holdt til på festningen. Omkring 1680 ble hallen innredet som militæret magasinbygning. Det var denne funksjonen som reddet hallen. Den fikk da nytt tak, i første omgang et dobbelttak og senere et gavltak.
På 1800-tallet ble hallen gjenoppdaget av Lyder Sagen og J.C. Dahl og ble etter hvert satt tilbake til middelalderens utseende i 1880-årene. Fra 1910-16 ble den rikt utsmykket innvendig av kunstneren Gerhard Munthe.
Etter eksplosjonsulykken i 1944, hvor taket raste ned og alt interiør brant, ble hallen satt i stand på nytt. Den stod ferdig i 1961 og alt av løsøre og trevirke i hallen i dag er et resultat av dette. Takkonstruksjonen er typisk middelalder, kopier etter takstolen fra Værnes kirke i Nord-Trøndelag.
Vinduene og blindbuearkadene på nordveggen, som markerer kongens høysete, er rekonstruert etter arkeologiske spor og for vinduene i vestmuren er rekonstruksjonen sikker. Det gamle murverket står stort sett opp til litt under overkanten av langveggene. Gavlene måtte derimot rekonstrueres, fordi hallen som magasinbygning hadde valmtak. De utvendige trappegavlene er rekonstruert med utgangspunkt i den eldste bevarte avbildningen av Bergen, Scholeusstikket fra rundt 1580.
Med sin grunnflate på 37 x 16,4 meter og sine tre etasjer er Håkonshallen den største verdslige bygningen fra middelalderen som ennå står i Norge. Den er bygd av lokal bruddstein med hjørner, portal- og vindusinnfatninger i kleberstein. De nærmeste forbildene var trolig gotiske steinhaller i England.
Hallen tjener i dag igjen som festsal ved store anledninger og blir mye brukt til konserter.
I middelalderen ble kjelleren brukt som lagerrom. I de to nordligste rommene kan man se at fjellet stikker opp i gulvet. Her var jordgulv og eneste lyskilde har vært de små vindusgluggene dere kan se langs langveggen. I det nordre rommet er det også en opprinnelig brønn midt på kortveggen.
Kjeller og midtetasje var i middelalderen helt adskilt. Står man i det midtre rommet og ser opp på veggen så ser man grå kleberstein som stikker ut. Her lå det opprinnelige taket, med bjelker og langsgående dragere som hvilte på klebersteinspilarene som står midt i rommet.
I 1266 ble hallen rammet av en stor brann. Da ble arbeidet med det fantastiske hvelvede steintaket satt i gang, som et brannvern mellom etasjene. Ta en kikk opp i taket og nyt synet at det flotte arbeidet som ble utført den gang da.
Takhøyden i mellometasjen ble med det nye hvelvet redusert, slik at gulvet ble senket noe. Ser dere på veggen et lite stykke under den grå klebersteinen som bar det opprinnelige taket kan dere se noen hvite utstikkere. Dette ble fundament for det nye gulvet. Siden kjelleren var lager hadde det ikke så mye å si for takhøyden, mens mellometasjen som ble brukt som oppholds- og arbeidsrom trengte god takhøyde.
De flotte vindusnisjene i mellometasjen ble nok brukt som arbeidsplass for å utnytte dagslyset. Håkon Håkonsson var blant annet opptatt av å oversette høvisk litteratur, mens sønnen, Magnus Lagabøte, jobbet mye med lovverk. Han fikk blant annet skrevet Landsloven av 1274 og Byloven av 1276.
Utover fra 1500-tallet da Bergenhus var under dansk administrasjon ble hele hallen etter hvert gjort om til magasin. 1000 tønner korn og kanoner er blant det som fikk plass i den gamle kongehallen. Gamle åpninger ble gjenmurt og nye åpnet, alt etter som behovet meldte seg. Blant annet ble en stor port slått ut midt på vestveggen for å gi plass til innkjøring og lagring av kanoner.
I 1840 ble det midtre rommet i kjellerne innredet som kirke for fangene som satt på Slaveriet, en straffeanstalt opprettet i 1739 på nordvest siden av Håkonshallen. Det ble da slått ut to store vinduer ut mot Vågen som man fremdeles kan se spor etter på utsiden av hallen.
Bordene og stolene som står her fredet og brukes under arrangementer.
Tekstilet på høysetebordet er vevd av Synnøve Aurdal. Her er de gotiske formene hentet inn fra hallens arkitektur. Ellers er innholdet i tekstilet ment å vise kosmos, himmel med guder og konger, regn og stjerner, hav med båter og stavner og vekstliv med planter og korn.
Frise og tjeld, som dekker østveggen, er vevd av Sigrun Berg. Frisen viser primstaven, som er en evighetskalender med røtter langt tilbake i tid. Den består av 72 ulike tegn. Den leses fra venstre mot høyre og starter med 14. april, første sommerdag og hele året gjennom. Tjeldet under har en kombinasjon av ulike vekstmotiv og rene geometriske mønstre.
På musikkgalleriet, på søndre gavlvegg, henger et vevd teppe av Synnøve Aurdal. Det er vevd etter tegning fra hennes mann, Ludvig Eikaas. Tekstilet viser store båtlignende figurer som overskjærer hverandre, slik at man får en bevegelse i tekstilet.
I resepsjonen kan man få utlevert en festningsrebus hvor man svarer på spørsmål om festningen, svarene finner man på uteområdet. Ønsker man å gå en tur på festningen, kan man få utlevert en festningsløype i resepsjonen, med kart og informasjon om bygninger og området.
