Håkonshallen har stått ved innseilingen til Vågen i mer enn 760 år. Den staselige hallen har huset både kongelige, danske høvedsmenn, soldater, fanger og antakelig rotter og mus. Den har hatt ulike navn opp gjennom tidene: Steinhallen, Breidastova, Langhuset, Magasinhuset og Provianthuset.
Se kort guide til ditt besøk i Håkonshallen
Håkon Håkonsson fikk bygget den store og staselige steinhallen mellom 1247 og 1261. I 1247 var det en stor begivenhet på kongsgården i Bergen, nemlig kroningen av kong Håkon. Kardinal Vilhelm av Sabina kom til byen for å krone kongen på sommeren. Ifølge sagaen så var dette den verste regnsommeren i manns minne og Håkon har ingen store nok haller tilgjengelig i kongsgården. Det hele ender med at kroningsfesten blir holdt i et stort naust.
Dette var da ikke verdig en konge, så Håkon bygget to gode steinhaller i kongsgården. Første gang vi hører om at den er i bruk var i september 1261, til Magnus Lagabøtes og danske prinsesse Ingeborgs bryllup og kroning. Da står det i sagaen at kongene holdt til i steinhallen. Den andre steinhallen omtales gjerne som Julehallen og ligger i dag i ruiner på vestsiden av Håkonshallen.
To andre kongelige bryllup fant også sted i steinhallen, Magnus Lagabøtes sønn, Eirik Magnusson giftet seg først i 1281 med skotske Margrete Aleksandersdatter og igjen i 1293 med skotske Isabella Bruce. Da Eirik døde i 1299, flyttet hovedsete fra Bergen til Oslo. Uten en sønn til å overta kronen, var det hans lillebror Håkon Magnusson som ble Norges konge. Han var allerede hertug i Oslo og bygger opp Akershus festning.
På denne tiden stod kongsgården i forfall. Den danske kongen sendte sin høvedsmann Jørgen Hanssøn til Bergen for å sette i stand den noe forfalne kongsgården. Den tidligere så staselige steinhallen trengte store reparasjoner på taket blant annet. Det ble etter hvert en dyr affære og den danske kongen bad om at reparasjoner skulle utføres så billig som mulig. Som resultat stod da hallen uten tak i ca. 40 år på 1600-tallet for så å få ulike takformer. Soldater hadde forlegning inne i hallen da den stod uten tak og etter hvert ble den tidligere festhallen omgjort til magasin med loft. Da stod der blant annet 1000 tønner korn lagret i hallen.
Hva hallen opprinnelig var bygget til og av hvem var gått helt i glemselen de siste århundrene. Det er J.C. Dahl og Lyder Sagen som i ettertid har fått æren av å gjenoppdage hallens betydning. En historiker på 1600-tallet, Edvard Edvardsen var inne på tanken, men det ble med det.
I 1840 ble midtrommet i hallens kjeller innredet som kirke for fangene som satt på Bergenhus festnings straffeanstalt, kjent som Slaveriet. To store vinduer ble da slått ut i vestveggen for å gi lys til kirkerommet. Slaveriet var i bruk frem til 1887.
Hallen stod ferdig restaurert og utsmykket første gang i 1916 og andre gang i 1961. Håkonshallen får sitt navn av Henrik Wergeland under et forsøk på å skape oppmerksomhet og få samlet inn penger til arbeidet. Siste restaurering ble gjort etter eksplosjonsulykken i 1944 og hallen ble ferdig restaurert for andre gang og gjenåpnet i september 1961.
I dag er Håkonshallen et nasjonalt kulturminne, som både er museum og arena for kongelige middager, offisielle arrangement og konserter.
Kan ein lage ei svær utstilling om berre ei bok? Svaret er ja! Bymuseet, Universitetet i Bergen og Vestland fylkeskommune har gått saman om å lage ei storslått utstilling om kong Magnus Lagabøte si landslov på Bryggens Museum.
Les mer om landslovjubileet her
I resepsjonen kan man få utlevert en festningsrebus hvor man svarer på spørsmål om festningen, svarene finner man på uteområdet. Ønsker man å gå en tur på festningen, kan man få utlevert en festningsløype i resepsjonen, med kart og informasjon om bygninger og området.
