Hager og parker

Fra 1700-tallets lysthager til urtehagen ved Lepramuseet. Besøk de engelske parkene i Gamle Bergen og Alvøen og parkområdene på Bergenhus.

Hagene og parkene er sterkt knyttet til helheten i museene de er del av, men de kan godt besøkes uten å gå inn i en eneste bygning. Og de kan med fordel besøkes igjen og igjen og igjen gjennom hagesesongen. Fra vår til høst er de levende museumsutstillinger i stadig endring. 

Besøk hagene på egenhånd, men følg også med på Bymuseets annonsering. Gjennom sesongen blir det annonsert omvisninger i de ulike hage- og parkanleggene.

Damsgård Hovedgård

Statuer, roser og stauder i Lysthagen
Damsgård Hovedgård: typisk lysthage fra 1780-årene

Hagen er gjenskapt slik den kan ha vært i 1780-årene og viser den typiske bergenske lysthagen både i form og innhold. Drift og vedlikehold av hagen gjenspeiler også 1700-tallet, med økologisk drift og manuelle håndredskap.

Den formale østhagen, herrens hage, med rette gresskanter, grusganger, springvann, 1700-tallets prydplanter, roser, urter og grønnsaker i skjønn forening, kan med rette kalles en pyntet nyttehage. I østhagen, fruens hage, som på 1700-tallet var bakhagen, er hovedelementene karussdam og piledam. Begge hagene har kopier av 1700-tallets hageskulptur og hagebenker.

Hagen er åpen for besøk i museets åpningstid og krever egen inngangsbillett.

Utenfor hovedgårdens murer, på baksiden mot sør, ble det tidlig på 1800-tallet anlagt en liten landskapspark etter engelsk mønster, i dag populært kalt «den engelske parken». Denne parken er også gjenskapt slik den kanskje kan ha vært i sin glanstid. Den driftes av Bergen kommune og er fritt tilgjengelig hele året. Det samme gjelder den store marken på fremsiden av hovedgården.

Alvøen Hovedbygning

Alvøen Hovedgård, Bymuseet i Bergen

I hageanlegget som omgir Hovedbygningen har det skjedd flere endringer siden 1797, da Fasmerene etablerte sitt lyststed i Alvøen. I dag forteller 1700-tallets linde-alle som går fra fabrikken innerst i pollen til hovedbygningen, lysthuset fra 1797, frukt- og bærhagen fra 1880-årene, steinbedet, rosene og fuglebadet fra 1930-tallet og vår tids landskapskunst med Stuart Frost sin utsmykking i eiendommens skog, om stedets lange hagehistorie.

I takt med at hovedbygningen ble tidsriktig oppdatert, ble hagen endret tilsvarende. Og neppe tilfeldig ble endringene utført helt i takt med hagekunstens skiftende trender i Bergen. Hagen er åpen for fri ferdsel hele året og er et godt utgangspunkt for videre tur rett frem til Alvøskogen eller til høyre og inn i eiendommens idylliske skog som går under navnet anlegget. 

Bergenhus og Sverresborg

Parkanlegget på Bergenhus Festning fikk mye av sin utforming i 1830-årene, da general Carl von Mansbach fikk plantet linde-alléen som fortsatt finnes der.  Han anla også en stor landskapshage og flere stier i skråningen opp mot Sverresborg. Mye ble ødelagt tidlig på 1900-tallet, men fortsatt kan du benytte Mansbachs trapp opp fra Bontelabo og følge en av de gamle stiene opp mot platået. 

Hagehistorien går imidlertid mye lenger tilbake, til den gang området ble kalt Holmen, og kong Magnus Lagabøte i 1275 satte av grunn til en ny Apostelkirke i kongsgårdens grasgard, det de dyrket urter, kål og epler. 

På 1600-og 1700-tallet var der flere hageanlegg i renessansestil på Bergenhus. Disse fikk en friere utforming på 1800-tallet. Lite er igjen av disse hagene i dag, selv om vi finner en liten rest av Kapteinvaktmesterens hage sør for Rosenkrantztårnet. Dagens kommandanthage har forløpere tilbake til 1750-årene. I dag vokser det epletrær, prydbusker og roser i denne hagen.

Det er Forsvarsbygg som har ansvaret for parkanlegget på Bergenhus. Området er til vanlig åpent med gratis adgang for alle. Bymuseet tilbyr festningsvandringer, der du kan lære mer om områdets spennende historie gjennom tusen år. 

Urtehagen ved Lepramuseet St. Jørgens Hospital

Urtehagen Lepramuseet St. Jørgens Hospital
Urtehagen ved Lepramuseet St. Jørgens Hospital

Det er usikkert om hospitalet noen gang hadde sin egen urtehage, men at det fantes jordbruksland i tilknytning til hospitalet, er sikkert. Dagens urtehage ble anlagt i 1993.

Planteutvalget i hagen er basert på hollenderen Schillings behandlingsmetoder fra slutten av 1700-tallet, som legen Daniel Cornelius Danielssen skrev om i boken «Om Spedalskhed” fra 1847.Urtehagen stelles av en dedikert dugnadsgjeng gjennom hele vekstsesongen og er som en liten kjærkommen oase fra en svunnen tid.  I museets åpningstid er urtehagen åpen og fritt tilgjengelig.

Gamle Bergen Museum

Gamle Bergen Museum, Bymuseet i Bergen. Parken.

Gamle Bergen Museum som åpnet i 1949 er bygget opp på eiendommen til lyststedet «Elsesro» som skipsbygger Rasmus Rolfsen bygget til sin kone Elsebe. Eiendommen var i familien Rolfsens eie fra 1784 til 1903. Her anla familien også skipsverft.

Dagens parkanlegg, i sin tid regnet som Bergens fineste romantiske lystpark, ble anlagt rundt 1810 av Rasmus sin sønn, Tønnes Rolfsen, da han var vel hjemme igjen etter sin dannelsesreise i Europa. I dagboken fra reisen viser han stor begeistring over hager og parker han har sett. Og han bygget opp sin egen park med stier, hagtornhekker og vannanlegg med fall. Inngangen til parken gikk gjennom paviljongen som innvendig er formet som et gresk tempel. Og på høyden det fine kinesiskinspirerte lille lysthuset.

Parkanlegget, som fra 1906 har vært å regne som en kommunal park, er åpent og fritt tilgjengelig året rundt. Men også en sentral del av Gamle Bergen Museum. En tur i parkanlegget innbyr til ro, fred og fin utsikt mot byen.