Lepramuseet St. Jørgens hospital er et særegent kulturminne. Besøker du museet vil du ikke kunne unngå å forestille deg hvordan livet må ha vært for de mange menneskene som gjennom flere århundrer har levd deler av sine liv her. Samtidig vil du kunne lære mer om sykdommen lepra og dens utbredelse i Norge, og om hvordan en storstilt satsning på forskning og helsearbeid satte Bergen på verdenskartet. Du kan være med på omvisning eller gå på egen hånd i den faste utstillingen i hovedbygningen.
St. Jørgen Hospital har hatt sin plass i bybildet siden tidlig på 1400-tallet, men etter flere store bybranner er det ikke noe igjen av middelalderens hospital. Bygningene som står her i dag er alle fredet og utgjør et godt bevart sykehusmiljø fra 1700-tallet. Kirken og hovedbygningen med soverom og kjøkken har i stor grad fått stå uforandret siden de to siste beboerne døde i 1946, etter å ha bodd her i over 50 år. Kanskje vil du som mange av museets tidligere gjester synes at å vandre rundt i de nå tomme rommene er en gripende og tankevekkende opplevelse.
Historien om lepra i Norge er nok på mange måter en lite kjent del av vår nasjonale historie, men samtidig finner mange besøkende fra hele verden veien til museet. Både lokale og internasjonale gjester blir berørt av de mange enkeltskjebnene som hentes fram fra glemselen gjennom trykte kilder og arkivmateriale. Hospitalets arkiver er en del av Lepraarkivene i Bergen, som står på UNESCOs program for Verdens hukommelse. Om du ikke allerede vet det vil du oppdage at museet også formidler en berømt vitenskapelig historie.
I 1873 identifiserte bergenslegen Gerhard Armauer Hansens leprabasillen. Dette representerte et internasjonalt gjennombrudd, ikke bare for lepraforskningen, men innen medisin generelt. Oppdagelse av leprabasillen har kunnet nyte internasjonal berømmelse i langt over 100 år og ennå i dag er Hansen en av de aller mest kjente nordmenn ute i den store verden. Visste du at i mange land omtaler man sykdommen som Hansens sykdom i stedet for lepra?
Historien om lepra handler ikke bare om medisin og vitenskap, men også om sosiale forhold og sosiale relasjoner. Lepra er en sykdom som helt fra middelalderen og fram til i dag har fått store konsekvenser for de som har blitt rammet, og fordommer og stigmatisering er fremdeles en utfordring i land der sykdommen ennå er utbredt.
Tenker du at et besøk på Lepramuseet kun er for spesielt interesserte? Det er kanskje sant at historien om St. Jørgens Hospital og om lepra i Norge kan sies å være en smal og nærmest litt eksotisk del av vår relativt nære fortid, men samtidig er det en innholdsrik og spennende historie som går rett inn til kjernen av utviklingstrekkene i det norske samfunnet fram til og med 1800-tallet. Er du interessert i vitenskap og forskning, etikk og menneskerettigheter, forholdet mellom individ og samfunn, isolasjon eller stigma? Liker du å se nye sammenhenger og dykke ned i historiens mange nyanser? Da er dette museet perfekt for deg!
En februarkveld i året 1873 satt den unge bergenslegen Gerhard Armauer Hansen foran mikroskopet og studerte preparatet under linsen. Og nå så han dem: «stavformige legemer» som beveget seg. Kunne det han nå så i mikroskopet være smittestoffet han søkte, nøkkelen til å begrunne teorien om at lepra var en smittsom sykdom?
Hvordan kunne dette medisinske gjennombruddet skje her i Bergen, og var dette bare positivt? Utstillingen vil presentere flere forutsetninger for og utfordringer ved Hansens arbeid.
Les mer om utstillingen Oppdagelsen av leprabakterien 150 år
