Prestene ved St. Jørgen

I en av de eldste bevarte fundasene for St. Jørgens Hospital fra 1617 heter det at Hospitalet maa have og føde selv en Prædikant og Sjælesørger, som blandt andet sit Embedes Bestillinger ogsaa skal i det mindste een Sinde om Ugen trøste de Syges Samvittigheder. I fundasen fra 1654 kan man også lese om andre av prestens plikter: Hospitalets Præst skal og holde rigtig Bog og Fortegnelse paa alle Hospitals-Lemmer, og notere Dag og Tid, de indkommer i Hospitalet, og paa hvad Dag de igien uddøer.

Hospitalets første egne prest skal ha blitt ansatt i 1572. Tidligere hadde St. Jørgen kirke vært betjent av Domkirkens geistlige. Den første hospitalspresten, Gustav Olssøn eller Just Olafsen, ble visstnok indsat til hospitalsprest paa den maade, at han fik lov til at lægge sig derind mod at overtage sjælesorgen for de syge.

Etter at Gustav Olssøn døde ser det ut til at hospitalet igjen var uten fast prest. I 1591 ble Nils Foss utnevnt av biskopen, men han tiltrådte ikke embedet. I 1593 og 94 nevnes Herr Mads som prest ved Hospitalet. Etter at Christen Pedersen ble tilsatt i 1599, har hospitalet hatt fast tilsatt prest helt til 1899. I følge statskalenderen er embedet ledig mellom 1899 og 1905, men Anton Elias Leere som ble utnevnt som personlig kapellan i 1897 har nok virket i stillingen. Også i årene 1921-25 og 1932-36 ser stillingen ut til å ha vært ubesatt.

Beboerne på hospitalet har nok også tidligere vært uten fast prest i kortere eller lengre perioder. Det kunne ta tid å få innsatt ny prest når den gamle døde eller ble forflyttet. Det var heller ikke alltid at prestene tiltrådte med det samme de fikk embedet. For eksempel ble Grønvold utnevnt 30. august 1842, men at flytte til Bergen Høsten 1842 saa sent paa Aaret som i September og Oktober kunde der ikke være Tale om. Derfor fikk han gjennem Correspondance med Bergens Biskop utsettelse av ansettelsen til omkring midten av 1843.

Lite innbringende kall

Først i 1578 ble prestens forsørgelse nærmere ordnet. Etter klage fra presten ble det på møte i herredagen i Bergen 25. august fastsatt at hospitalsforstanderen skulle gi presten en lønn på 15 daler i året. I februar 1589 ble det ved aabent Brev utstedt av den civile og geistlige Øvrighed bestemt at hospitalspresten i tillegg til pengene skulle ha en årlig underholdning på 8 Voger Fisk, 4 Løber Smør, 4 Voger Lax, 4 Tønder Malt, 4 Tønder Rugmel, 4 Faar og 2 Slagtenød.

På 1700-tallet var prestens lønning steget til 110 rdlr. foruden husleie 14 rdlr. og nogle smaa indtægter, særlig for jordpaakastelseFra 1757 fikk presten også 1 mark Offer av alle lemmene til hver høitid, og disse skulle utbetales av forstanderen. I 1743 ble det kjøpt en egen prestebolig ved Domkirkegaten for 380 rdlr., men det ser ikke ut som den var i bruk så lenge. Etter Directionens Tilstaaelse af 5te Augusti 1770 fikk presten 50 rdlr. årlig i stedet for fri bolig. Presten Jørgen Prahl hadde i 1787 en samlet lønn på 225 rdlr.

Også de andre lønningene var små. Klokkerens lønn var først 5 rdlr., senere med tillegg 11 rdlr., og endelig 20 rdlr. med tilhørende bolig. I tillegg til prest og klokker lønnes i 1759 en kirkeskriver, en kirketjener og student som skulle være prestens medhjelper.

Sammenliknet med andre kall var nok godtgjørelsen relativt liten. Dette Kalds ringe Indkomme nevnes som en av grunnene til at presten Sven Hiortberg søkte forflyttelse fra stillingen i 1733. Da Grønvold ble tilbudt stillingen med 350 specidaler i lønn i 1842 ble det fra Kirkedepartementets side ikke lagt skjul på at kallet var lidet indbringende. Andreas Nikolai Hesselberg Müller hadde i 1886 en omtrentlig lønn på kr. 3060. Rundt 1920 var årslønnen steget til kr. 5800, senere på 1920-tallet til 6800. Fra rundt midten av 1930-tallet får presten igjen fri bolig. Birger Lerche Dahl Brekke som var ansatt fra 1937 til 1945 hadde en årslønn på kr. 1732 pluss fri bolig.

Omfattende plikter

Flere av 1600-tallets hospitalsprester var også lærere på Latinskolen. Av senere prester ser det ut til at det bare er Haberdorff som var ansatt både på hospitalet og Latinskolen. En av grunnene til dette kan være at kallet ble stadig mer omfattende. I følge Frimanns oversikt over stiftelser og gavebrev i Bergen ble det ved reskript av 17. juni 1707 bestemt at hospitalets prest skulle betiene de Fattige i Enke-Huset ved Porten; samt Tydske og Strange-Fattig-Huset; og ved Rescript af 9de Novembr. 1714 er befalet, at han aarlig skal nyde 10 Rdlr. af de Contoirske for sin Tieneste i Tydske-Huse.t Senere på 1700-tallet nevnes også sjøfarendes fattighus og manufakturhuset som ansvarsområde for hospitalspresten.

I tillegg til disse stiftelsene kom presten ved St. Jørgen også til å bli sogneprest for flere menigheter. I perioden fra 1749 til 1886 var hospitalspresten sogneprest for Årstad menighet. Ved kongelig reskript av 25. april 1749 ble det bestemt at St. Jørgen kirke skulle være sognekirke for Årstad menighet og presten her Aarstad-Mænds bestandige Siele-Sørger. Mellom 1819-1841 fikk hospitalspresten også ansvar for Askøy menighet, og som deres sogneprest skulle han holde gudstjenester i Strusshavn kirke annenhver søndag. I 1841 ble Strusshavn og Fjell slått sammen til et prestegjeld med egen prest, og daværende hospitalsprest Claus Frimann Reimers ble den første sognepresten her.

Embetet kom også til å omfatte flere milde stiftelser opprettet i andre halvdel av 1700-tallet og de nye leprainstitusjonene opprettet på midten av 1800-tallet. I følge opplysningene Provst Johan Fredrik Lampe gir i sin beskrivelse over biskopene og prestene i Bergen, må det i 1895 ha vært travle tider for presten: Til Hospitalsembedet henhører nu de i Bergens By liggende Hospitaler og milde Stiftelser: St. Jørgens Hospital, D. D. Krohns og Frues Stiftelse, Zander Kaaes Stiftelse, de Søfarendes Fattighus, Enkefattighuset, Pleiestiftelsen No. 1 for Spedalske og Lungegaardshospitalet (saavel Lemmerne som de inden Anstalterne boende Funktionærer). Hospitalspræsten er derhos forpligtet til at have geistligt Tilsyn med Bergens Distriktsfængsel. Bendixen skriver at det ved kongelig resolusjon av 20. desember 1905 ble fastsatt at præsteembedet indtil videre besættes ved kgl. resolution, at instrux skulde afffattes af biskopenmed approbation af kirkedepartementet, og at præsten har at betjene kredsfængslet, St. Jørgens Hospital, Pleiestiftelsen, Sjømandshuset, Dankert Krohns og Zander Kaass stiftelser, Enkefattighuset og Stranges Fattighus med bestemte bidrag fra samtlige. De 3 første skulde yde hver kr. 1000, Sjømandshuset kr. 800.

Oversikt over prestene ved St. Jørgen

Vi vet om i alt 27 prester som har har vært insatt som hospitalsprest ved St. Jørgen.

Just Olafsen 1572-ca 1589

Just Olafsen kalles også Gøste Olufssøn og Gustav Olssøn. 

Han skal være født i Stavanger, og nevnes i følge Bang som prest i Makur i Finnmark i 1556 og i 1558 som kapellan hos sognepresten i Haus. Etter at han i 1565 ble ansatt som kapellan hos sognepresten i Salten, kom det til uenighet mellom ham og lagmannen i Steigen Jens Pederssøn. I følge Johan Fredrik Lampe endte det med at lagmannen ble avsatt. Da Just Olufsen havde faeet dom over denne sin motstander, gav han sig til Danmark, hvorfra han medbragte et under 26de oktober 1572 udstedt kongebrev, der bød forstanderen for hospitalet at modtage ham som prædikant. Han skal ha vært prest ved hospitalet til han døde i 1589 eller maaske noget tidligere.  

Nils Foss 1591

Nils Foss ble tilsatt som hospitalsprest, men ble avsatt kort tid etterpå ved kongebrev av 12. juni 1591. Grunnen var at han hadde fått så mye bedre lønn enn tildligere prester at dette kunne være til skade for hospitalets økonomi. Samtidig skrev kongen til lensherren på Bergenhus, Peder Thott, og ba ham forordne en ny hospitalsprest. Biskopen som hadde tilsatt Nils Foss, M. Anders Foss, kan godt ha vært en slektning. 

Du kan lese mer om Nils Foss’ senere preseteembeder og beskyldninger om tyveri, falskneri og på sidene til Statsarkivet.

Mads 1594

Christen Pedersen fra 1599-1609

Christen Pedersen var både hører i Latinskolen og prest i St. Jørgen fra april 1599 til 1609. Senere ble han kapellan i Domkirken.

Søren Sørensen Torup 1609-1616

Søren Sørensen Torup var i likhet med sin forgjenger ansatt både på St. Jørgen og Latinskolen. Albert Hatting skriver: Söfren Sörensen Thorup antegnes at have været baade Hører i Skolen og Prædikant ved Hospitalet indtil den 12te Novbr. Ao. 1616, da han ved Capitulets Dom formedelst begangne Enormiteter blev dømt fra Embedet. 

Anders Jonæsen 1616-1622

Samuel Heljesen 1622-1628

Samuel Heljesen, også kalt Heliæsen eller Eliæsen, ble født i Hardanger og gikk i Bergens Skole. Han ble i 1616 sogneprest i Vikør i Hardanger, hvorfra han i følge Lampe  paa Grund af en grov Forseelse blev suspenderet, men ved kongelig Skrivelse af 4. Seprember 1623 erholdt Opreisning, saa at han ikke skulde dømmes fra sit præstelige Embede, om han blev kaldet andetsteds; blev ansat her i 1623 og forblev her til 1629, da han den 6. Juli endnu levede. Hatting skriver imidlertid at han i ble forflyttet til Hospitalet i Bergen i 1622, og tienede udi dette Embede indtil Ao. 1628.

Mads Baltzersen Hoff 1628-1648

Jesper Johannesen Lercke 1648-1654

Thomas Gilbertsen Thamson 1654-1673

Robbert Robbertsen Pfeiff 1673-1725

Svend Hiorthberg 1725-1733

Mathias Albert Haberdorff 1733-1741

Jørgen Hatting 1741-1770

Thomas von Westen Angel 1770-1782

Jørgen Prahl 1782-1788

Mikael Sundt Tuchsen 1789-1808

Johan Ernst Welhaven 1808-1827

Claus Winther Kamstrup 1828-1839

Claus Severin Frimann Reimers 1841-1842

Christian August Grønvold 1842-1885

Andreas Nikolai Hesselberg Müller 1886-1898

Fredrik Klaveness 1905-1918

Peder Christensen 1919-1920

Sverre Jervell 1926-31

Birger Lerche Dahl Brekke 1937-45

Håkon Bjordal 1946