Kilder til leprahistorien

Hospitalets Fundas

Fundas var en slags vedtekter gitt av staten, eller med dens godkjenning, om bruk og forvaltning av pengemidler som var avsatt til et bestemt formål, særlig til såkalte milde stiftelser. Dette anga hva fondets midler skulle brukes til.

Les om Hospitalets fundas 1617

Les om Hospitalets fundas 1654

Lov om Spedalskes Afsondring (1885)

En av de viktigste konsekvensene av Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873, var nye smitteforebyggende tiltak. Armauer Hansen utformet prinsippene for en ny norsk lepralovgivning, som med tiden tjente som forbilde for tilsvarende lovgivning i andre land.

Les mer

Mosebok kap 14

I den siste norske bibeloversettelsen er begrepet «spedalsk» fjernet fra Det gamle testamentet. I stedet finner vi formuleringen «hudsykdom».

Den som vil forstå europeisk leprahistorie må likevel innom Moseloven. Teksten har lagt premissene for behandlingen av spedalske i mange kulturer, og fremdeles preger Moselovens bestemmelser om de urene mange menneskers oppfatning av lepra.

Les mer

Jordebok for St. Jørgens Hospital

St. Jørgens Hospital ble opprettet som en kongelig stiftelse i 1545. Trolig var det Nonneseter kloster som hadde drevet hospitalet til da, men med reformasjonen var de norske klostrene nedlagt og de store klostereiendommene inndratt. Samtidig overførte Kong Christian III det gamle jordegodset fra Selje Kloster til St. Jørgens Hospital.

Les mer

Kantate ved Armauer Hansens båre (1912)

Armauer Hansen døde i Florø 12. februar 1912. Han var da på en av sine inspeksjonreiser i distriktene nord for Bergen. Han ble begravet på statens bekostning den 17. februar. Hansens urne er plassert under bysten i Botanisk hage i Bergen.

Sørgehøytideligheten fant sted på Bergen museum, i det rommet som i dag er inngangspartiet til den naturhistoriske avdelingen. Her var det pyntet med sorte kleder, palmer, girlander av granbar, faner, mangearmede kandelabre og svake gassbluss. Ca. 200 mennesker var tilstede og det var mange minnetaler og kransenedleggelser. Teaterets orkester spilte Vaaren av Edvard Grieg. Armauer Hansens svoger Johan Bøgh hadde skrevet den følgende kantaten, som ble fremført av Haandverks- og Industriforeningens Sangkor:

Stille nu!
Aandens hærmand sover,
han som verden over
var kjendt og kjær.
Dødens ro, den høie,
lukket har hans forskerøie
for evig nu!

Rank og fri
– under forskerlampen
eller midt i kampen
bestandig rank!
Hvor hans tanke søkte,
han vor kraft og livstro økte
saa rank og fri!

Verdens tak
nu til vore strande
gaar fra fjerne lande
med hilsen hit.
Tak for haap og helse,
hvor hans livsverk bragte frelse,
– hans livsverk ja!

Stille nu!
som han gik i blandt os,
bramfri, mild, han bandt os
med hjertets baand!
Forsker blandt de første,
var dog mennesket det største
i al hans færd!